Bloggen med det rare på: Hvor ble sommeren av?

Denne sommeren har vært den varmeste, fineste og tørreste sommeren på det jeg kan huske! I 2014 var det også sol hver dag, men sommeren 2018 var det SOL og varmt fra 17. mai til langt uti august. Her i huset startet vi badesesongen i midten av mai. Jeg for min del har fortsatt ikke helt avsluttet den. Og selv om sommeren dette året ble kort i antall uker i forhold til tidligere, føles det som om jeg har hatt ferie i en evighet. Jeg hadde nemlig en veldig meningsfull og interessant jobb fra mars til juli, da jeg underviste voksne innvandrere i norsk. I begynnelsen var jeg skeptisk: Undervisningslokalene lå på Stord og jeg bor i Kopervik. Jeg syntes det var langt å kjøre over en time en vei hver eneste dag. Men det viste seg å gå veldig bra. På tirsdagene hadde jeg fri, så da gikk jeg på biblioteket og lånte lydbøker. Det var en måte å lese på som jeg ikke har prøvd før. Det gjorde turene kjekke, og jeg gledet meg til hver gang jeg skulle kjøre, slik at jeg kunne høre mer på lydboka, haha!

Da jeg begynte, fant jeg raskt ut at dette var noe av det mest meningsfulle jeg noen gang har gjort. Jeg og en god kollega underviste voksne, motiverte innvandrere i norsk. Et kurs gikk over 13 uker. Selv om vi alle var veldig klar for sommerferie siste kursdag 6. juli, er det allikevel litt trist, da det ikke blir nytt kurs til høsten. Det betyr at jeg er begynt å søke jobb igjen. Planen er å jevnlig oppdatere denne bloggen med hvordan det går med jobbsøkingen, så hvis du lurer på om jeg har jobb, kan du stikke innom her og se. Jeg skal forsøke å oppdatere jevnlig, men med en antikk, til tider epileptisk datamaskin og travle tider er det noe usikkert hvor ofte jeg får skrevet noe nytt.

I sommer har jeg gått mange turer. Det ble ikke noen selfier fra Etnefjellene, da jeg heller ville gå Karmøymarsjen enn Postveimarsjen. Turen begynte ved Karmøyhallen i Kopervik og endte ved Salem i Skudeneshavn. Jeg gikk sammen med storesøsteren min. Vi var de siste som kom i mål, for vi måtte ta en del bilder av alle myrullene. De var store og flotte, og til forskjell fra alle andre år kunne vi gå tørrskodd hele veien. Da vi kom frem til Salem, ventet Karmøynytt på oss for å få et intervju. De tok bilde av oss også. Heldigvis er jeg ikke selvhøytidelig, for på bildet i avisen så jeg ut som en flattrykket sopp ved siden av en fotomodell, haha! Veldig fornøyd med å ha fullført dette året, da jeg måtte bryte på Burmaveien i 2014. Siste etappen fra Røyningsbu til Salem var beintøff, men neste år kommer jeg til å gå samme turen og sitte på nøyaktig samme plass og klage på nøyaktig de samme gnagsårene. Heldigvis har jeg en tålmodig søster som fortsatt er venner med meg selv etter seks og en halv time i Karmøyheiene. :) Turen skulle visstnok være to mil, men da jeg sjekket treningsklokka mi, viste den tre mil. Kanskje det er derfor vi kom sist i mål, ettersom vi gikk en hel mil lenger enn alle andre? :) :)

Jeg er i god form for tiden, tror jeg. Treningsklokka viser hvor effektiv jeg har trent, og den tåler til og med vann! Jeg hadde en Fitbit før, men den varte ikke særlig lenge. Den begynte å gå opp i limingen ganske raskt. Så nå kjøpte jeg en Polar smartklokke. Den tåler vann og har bruksanvisning på norsk! Vekta er ikke gått ned siden sist jeg skrev, men formen er gått opp og per i dag har jeg ben som fungerer bedre enn noen gang og en kropp som kan jogge lengre enn noen gang. Og som jeg kanskje har sagt tidligere: Det er viktigere for meg hva kroppen kan gjøre enn hvordan den ser ut, og per i dag er min kropp i veldig god form. Kanskje vekta går ned en gang også, men jeg legger ikke ut mål som jeg ikke klarer/gidder å følge opp her!

Denne klokka er jeg kjempefornøyd med! Den gir beskjed når jeg sitter for mye på rompa, forteller hvor mye og hvor godt jeg har sovet, hvor effektivt jeg har trent, for å nevne noe. Og best av alt: Den tåler vann!