Turtips: Vannes i Skånevik

Jeg har skrevet om Vannes før og lagt ut bilder derfra. Men en god ting kan ikke sies for ofte eller skrives for ofte om. Og hver gang jeg går innover der er det som jeg går inn i en annen verden, og lyset er forskjellig hver eneste gang. Derfor tar jeg samme bildene igjen og igjen, for jeg blir alltid like fascinert av dette stedet. Det er som om tiden har stått stille og at trollene fortsatt lever i beste velgående. Man må bare vente til skumringen, så kommer de fram! Kanskje skogen rett og slett er litt forhekset? 

Etter at vi fikk unger og døgnrytmen min endret seg radikalt fra ekstremt B-menneske til ekstremt A-menneske, har jeg ikke gått innover der når det har vært sent. Spesielt husker jeg en sommer da jeg fortsatt var singel og barnløs. Jeg gikk innover der en sen kveld. Mørket hadde begynt å sige på da jeg gikk, men det gikk fint an å se. Turen fra hytta til endes av veien tar en liten time. Jeg hadde en følelse av å bli iakttatt, og jeg syntes det var rart, for jeg pleier aldri å være spesielt mørkredd. Denne kvelden var det som om noen gikk foran meg og sprang avgårde når jeg sprang. Etter hvert ble det ganske mørkt og jeg kunne ikke se så mye, da det ikke er gatelykter innover der. Men til endes skulle jeg. Helt i enden av veien så jeg tre par øyne lyse mot meg. I mørket kunne jeg skimte noe som kunne minne om horn. Jeg ble vettskremt og løp alt jeg kunne tilbake mot hytta. Etter å ha kommet på betryggende avstand snudde jeg meg. Der så jeg en svart villsau og to lam! De hadde nok vært reddere enn meg! 

Utsikt nesten til endes av veien

Er dette en forhekset skog?

Enda mer utsikt 

Her er det bratt, så man bør ikke ha høydeskrekk!

Skilt nesten i enden av veien

Jeg pleier å ta en liten avstikker når jeg har kommet til endes. Her kan man se utover mot Skånevik Sentrum. Når det er bluesfestival kan man sitte her og høre musikken. Passe volum, ikke så mange folk og ikke ei krone å betale! I år var det ikke bluesfestival, så da fikk man heller høre på lydene fra naturen!

Denne myra heter Krossabergmyro. Jeg skjønner litt hvorfor, for her går det mange stier. Man kan følge en sti innover mot indre Vannes eller man kan gå tilbake til veien. Stiene er forholdsvis lette å finne, selv om det er lenge siden noen gikk på dem. 

Trodlaholet - Bor det et troll her? 

Er denne skogen forhekset? 

Tak savner hus

Helt i enden av veien. For ti år siden snakket jeg med en gammel mann som bodde i det røde huset på bildet. Han bodde der. Nå tror jeg ikke det bor fastboende her, men det er en del folk som har ferieboliger innover. 

G(r)oe gamle dager: 1992

I begynnelsen av 1992 gikk jeg i 4. klasse og var 10 år. (11 i februar). Lite ante jeg om at dette skulle bli det første året hvor veldig mye skulle forandre seg. De fleste forandringene var positive. Det var før noen hadde hørt om Dan Olweus eller Opplæringsloven, paragraf 9A. Om lærere hadde hørt om Opplæringsloven, paragraf 9A, hadde de fleste ingen verktøy for å håndheve denne. Dessverre. Jeg hørte stadig at alle barn hadde rett til å gå på skole. Dette var en rettighet jeg stilte meg undrende til at i det hele tatt ble regnet som en rettighet. Hver dag gikk jeg på skolen og visste at jeg måtte takle utfordringer som jeg helt ærlig ikke vet om jeg ville taklet bedre den dag i dag. Utfordringer som du må være topptrent elitesoldat for å takle.

Da jeg tolv år senere begynte å studere på lærerskolen på Stord hadde jeg et bilde i hodet av at skoleunger flest mellom 1. og 4. klasse løp rundt med kniver i skolegården og truet med å drepe hverandre. Etter å ha jobbet på mange ulike skoler de siste 13 årene, ser jeg at jeg tok feil. De fleste elever har det veldig bra på skolen, og hvis de ikke har det, vet vi lærere hva vi skal gjøre og gjør det. Jeg har videreutdannet meg innen spesialpedagogikk, hvor 15 studiepoeng omhandler problematferd. Det er en trygghet for meg selv å vite at mine elever og mine egne unger ikke skal bli utsatt for det jeg ble utsatt for. Og om de skulle møte på noe, skal jeg aldri be dem om å ikke fortelle det til noen. I mange år lot jeg være å fortelle, for jeg vet at det ikke er alle som setter pris på åpenheten min. Men det er egentlig opp til meg hva jeg vil fortelle til hvem. Jeg kommer aldri til å henge ut noen i en eller annen offentlig gapestokk, jeg ønsker bare å eie min egen historie. Jeg ønsker også å fortelle at man ikke nødvendigvis har bestemte personlighetstrekk selv om man har en fortid som det ene eller det andre. Folk er ulike, og du har ikke nødvendigvis bestemte egenskaper/manglende egenskaper, selv om andre prøver å tvinge deg inn i en rolle.

Dette blogginnlegget er allerede blitt lenger enn det jeg hadde tenkt, for jeg har ikke begynt å fortelle om dette året ennå! I begynnelsen av mai kom den første, veldig positive forandringen i tilværelsen min: Jeg begynte på Skudeneshavn skole etter litt for mange år på en skole som jeg ikke hadde et tilfredsstillende psykososialt miljø og ikke lærte noe særlig, selv om jeg ikke hadde lærevansker. Jeg husker at det var en onsdag i begynnelsen av mai. Vi skulle ha to gymtimer etter hverandre. Det begynte med kanonball, og LÆREREN delte inn i lag. At læreren ikke lot elevene selv velge lag var den første positive erfaringen jeg fikk på ny skole. Ingen var klar over at jeg var helt elendig i kanonball, derfor skjøt ikke medelever mer på meg enn på andre. I løpet av disse timene fikk jeg en åpenbaring: Plutselig skjønte jeg hva spillet dreide seg om. Tiden som elitesoldat var over, og jeg kunne konsentrere meg om å være en normal 11 åring med normale, aldersadekvate utfordringer.

17. maitog i Skudeneshavn. Dette er fra 1993, men stilen er den samme: Svart rogalandsbunad brodert av farmor og blå jakke over på grunn av regn og ruskevær!

Jeg på hest i Hansaparken i Tyskland. Dette var den siste sommerferien vi reiste til Danmark og Tyskland. De neste somrene holdt vi oss i Norge og Sverige på grunn av Tivy. Shortsen og T-skjorta handlet vi på Ellos, som de fleste andre klærne vi kjøpte på denne tiden. Det var en stor Ellos-butikk på Borås i Sverige. 

Hele 5. trinn ved Skudeneshavn skole samlet på leirskole på Evje. Vi reiste dit i begynnelsen av skoleåret 92/93, og det var en perfekt anledning til å bli kjent med mine nye klassekamerater. 

Vi jaktet etter krystaller i gruvene på Evje. Det kan ikke være så mye igjen av den gruven, for jeg tok med meg mange steiner hjem. Har en mistanke om at de fortsatt ligger et sted på loftet! 

På dag 3-4 padlet vi i kano og sov i lavvo. Det var store mengder blåbær og tyttebær her, og jeg irriterte meg litt over at jeg ikke hadde noe annet enn munnen å plukke i. Jeg fikk ikke sove den natten, for det var ekstremt med mygg og jeg kunne ikke finne myggstiften. Vi kokte tomatsuppe til frokost. Jeg glemmer ikke følelsen av å komme tilbake til leiren etterpå, kunne ta en dusj, gå på et normalt do og sove i en normal seng. Og myggstiften kom til rette: Den hadde ligget nederst i sekken hele tiden!

Julaften 1992. Ferdig pyntet og nesten klar til å stikke i juleselskap. Måtte bare drikke en liter melk først! ;)

Og så er det verdt å merke seg musikken vi hørte på. Denne sangen gikk alle rundt og sang på. Noen kjøpte kassetten. Noen ytterst få hadde til og med CDen med denne på.

https://www.youtube.com/watch?v=L6-uJLteKek&feature=share