Ut på tur

I helgen har det vært nydelig vær. Jeg var ute og gikk tur i hele går og en "liten" to timers tur i dag. Å trene med barnevogn er flott og variert trening, samtidig får Aleksandra sove litt bedre ute i vogn enn inne i varmen. Og Aleksandra er verdens beste trener. Dersom hun begynner å skrike, er det bare å få farten opp for å finne en plass hun kan få mat, tørr bleie eller begge deler. Jeg har en tendens til å daffe litt men ikke med henne! I går forsøkte jeg å løpe. Jeg klarte to minutter og 36 sekunder sammenhengende på flat vei. Nedoverbakke klarte jeg litt mer. Grunnen til at jeg ikke klarte mer var at bena verket og ryggen var vond. Jeg forsøker å løfte riktig og sånt noe men klarer ikke å unngå ryggsmerter. Det er verst om morgenen og kommer seg utover dagen. Merker dersom jeg har vært mye oppe ei natt at ryggen  er mye bedre. Kanskje jeg rett og slett bare skal slutte å legge meg...

For ryggen har jeg gjort uttøyingsøvelser; Står "på alle fire" og strekker ut høyre arm samtidig med venstre fot, venstre arm samtidig med høyre fot. Stiller meg også inntil veggen og bøyer meg ned mot golvet. Det gir en god strekk.

For bena driver jeg og krøller tærne, går på utsiden av føttene og prøver å ta opp en blyant/penn med tærne og holde ei stund. Det er vanskelig men jeg håper på å merke resultater.

Magen har jeg ikke begynt å trene ennå. Ryggen må bli god først! Når ryggen er god skal jeg trene litt situps og med rokkering.

Med det samme jeg skriver, må jeg komme med et lite "hjertesukk"... I går da jeg var ute og løp møtte jeg på to litt gamle damer. De så surt på meg og i det jeg jogget forbi dem sa hun ene til hun andre: "U trenge nå ikkje å springa!" (Karmøysk for "hun trenger da ikke å løpe"). Jeg synes faktisk det er litt flaut å løpe når andre ser på for jeg har ikke så veldig elegant stil :) :) :) . Når det er sagt har jeg min fulle rett til å løpe hvordan jeg vil, krype eller gjøre baklengs spretthopp gjennom hele turløypen i beste turtid. Skal vurdere å slutte med baklengs spretthopp når Aleksandra blir tenåring.

Synes i det hele tatt at folk ikke skal bry seg så mye om hva andre gjør. Da det viste seg at amming ble vanskelig for meg var det flere som bemerket at jeg ikke ammet. Det var helt sikkert ikke vondt ment men når man nettopp har født og ikke får til ammingen føles det ikke greit at noen bemerker det. Følte hele tiden for å unnskylde meg og forklare hvorfor. Etter hvert fant jeg ut at folk ikke har noen rett til å vite hvorfor ditt og hvorfor datt. I dag er Aleksandra litt over seks måneder, frisk og fin og hun har ikke fått en dråpe morsmelkerstatning. Så lenge jeg har melk til henne er det den hun får men hun får den på flaske. Selv om hun får det på flaske, trives hun godt, smiler, ler og utvikler seg for hver dag som går. De fleste andre i min situasjon ville gått over til morsmelkerstatning og det er helt OK. Det gjør deg ikke til en dårlig mor. Jeg kjenner flere fantastiske unger (og voksne) som aldri fikk annet enn erstatning og har klart seg bra. OG en ting til: Vær så snill og ikke spør en nybakt mor når neste mann kommer og hvor forferdelig synd det er på alle som er enebarn! Kanskje får Aleksandra søsken en gang, kanskje ikke. Det blir VÅRT valg og vi skal uansett gi henne og EVENTUELLE søsken det beste hun/de kan få: Vår tid og vår kjærlighet kombinert med gode grenser, hvor de kan utvikle seg, ta valg og bli de personene de var ment til å være.

Dette ble litt lenger enn jeg hadde tenkt, hadde visst mye på hjertet og noen ganger er det godt å få skrevet ned det man tenker på. Nå får jeg vel gå og legge meg. Aleksandra skal vel opp igjen kl. 6, kjenner jeg henne rett. Det er ingenting som er så koselig som å våkne opp til en strålende våken og blid baby. God natt!

Bildet er fra Bjørgene, på grensen mellom Karmøy og Haugesund

Velkommen til bloggen min!

Denne bloggen hadde jeg egentlig tenkt å opprette 1. januar i år. Da var det nøyaktig seks uker siden Aleksandra ble født og jeg hadde tenkt å begynne å trene for å få kroppen tilbake etter en laaang graviditet, som sånn objektivt sett bare varte i 34 uker. Men er man lei så er man lei! At hun ble født litt før hun skulle, frisk og fin, passet meg utmerket og treninga fikk jeg, av ulike grunner, dårlig tid til. Men nå er jeg klar som bare det!

Fram til ganske nylig har jeg studert spesialpedagogikk. Uerfaren som jeg var da jeg gikk gravid, tenkte jeg at noe måtte jeg gjøre på da jeg var i permisjon og Aleksandra sov! Da hun ble født tok jeg bøker og PC med på sykehuset og skrev ferdig hjemmeeksamen der. Greit nok for hun sov stort sett den første tiden og eksamen var nesten ferdig. I ukene før hun ble født skrev jeg på spreng for jeg hadde en følelse av at hun skulle bli født før tiden. For ei uke siden var jeg oppe i muntlig. Har fått mye hjelp av snille foreldre og svigerforeldre som har stilt opp som barnevakter når jeg har vært på forelesning og eksamen og en snill mann som har tatt mye ansvar slik at jeg har fått anledning til å lese. Uten dem hadde det ikke vært mulig. Så nå har jeg 30 studiepoeng videreutdannelse i spesialpedagogikk. Greit å holde på med da jeg humpet rundt og var gravid med en vond og plagsom bekkenløsning og hjernen var det eneste som fortsatt fungerte normalt. Faktisk helt greit etterpå også, må bare være veldig strukturert når det gjelder lesing. Men nå er jeg ferdig og glad for det.

I dag, en helt vanlig torsdag, fant jeg ut at jeg skulle begynne å trene bevisst for å få tilbake kroppen som jeg hadde før. Jeg skal ned noen kilo slik at ingen BMI kalkulator kan stemple meg som "overvektig" eller "feit". Jeg setter en deadline på 1. januar 2015 for Aleksandra skal ikke vokse opp med en misfornøyd mamma som er kronisk på slanker'n. Det er nå eller aldri.

På bloggen kommer jeg ikke til å legge ut noe særlig bilder av meg selv. Jeg ønsker å fokusere på fysisk form ikke utseendet. Bilder jeg legger ut er først og fremst fra turer jeg går på.

Mål:

* Få en "normalvektig" BMI innen 1. januar 2015
* Kunne jogge sammenhengende i ti minutter innen 1. juli 2014
* Bli kvitt ryggsmerter en gang for alle
* Bli kvitt smerter i bein (på grunn av plattfot) en gang for alle
* Bli mer smidig i hele kroppen. (OK, jeg har innsett at jeg aldri kommer til å bli ballettdanserinne og at jeg aldri vil klare å komme ned i spagat. Men har store planer om å lære meg å kunne sitte med bena i kryss. Det har jeg aldri kunnet!)

På Tipsluka vil jeg fortsatt legge ut matoppskrifter og håndarbeid. Denne bloggen er mer en slags selvutviklingsblogg, hvor jeg deler rare drømmer, tanker om ting og tang og ikke minst kom-i-form prosjektet.