Nåværende vekt: 70 kg.
Framtidig vekt: 60 kg.
Ønsket vekttap innen 1. januar 2015: 10 kilo
Jeg har ikke fokusert på å gå særlig ned i vekt i den tiden jeg har vært melkeprodusent. Men nå er mitt oppdrag som ku over og jeg kan begynne å gå ned mer enn en halv kilo i uka. Jeg har blitt mye mer smidig fordi jeg har svømt en del i sommer og høst, tøyd godt ut og trent lett styrketrening på Actic. På en maskin der kan jeg faktisk løpe 10 minutter uten problemer. Det er en slik som man plasserer bena inni og løper. Den er kjempegod for jeg slipper å utsette foten for støt når jeg bruker den. Og da får jeg heller ikke vonde ben.
Vektnedgangen står det verre til med fordi jeg er litt for glad i sjokolade. Veldig ofte når jeg er ute og handler, kjøper jeg to små kinder-sjokolader. De smaker himmelsk, men inneholder forbløffende mange kalorier. Og i høst har vi fått mye epler. Det innebærer at jeg har laget en del eplekaker og spist det meste selv... I går lagde jeg ei som jeg hadde tenkt å fryse ned til Aleksandra sin ett års dag. Men både jeg og Nils Reidar ville ha et stykke av den. Og så fikk han bare et lite stykke av forrige kake for jeg spiste opp resten. Nå har jeg nesten fortært eplekaka jeg laget i går også. Men bare nesten.
Dette kan ikke fortsette. For noen år siden gikk jeg på Grethe Roede kurs. Jeg gikk ned ca. 15 kilo i løpet av et år. Det er altså i overkant av en kilo i uken. Jeg jobbet beinhardt for å klare det og var veldig fornøyd da jeg hadde klart det. Har gått gradvis opp siden da og har ikke kunnet gjøre noe med det de siste to årene på grunn av graviditet og amming.
Grethe Roede kursheftene står fortsatt i bokhyllen. Fra i dag skal jeg ta dem i bruk. Jeg husker fra sist gang hva som virket og det skal jeg gjennomføre nå også! Tiltak:
* Spis minst tre grønnsaker hver dag (inkludert salat og poteter til middagen), helst i forbindelse med eller etter et måltid.
* Drikk skummet kulturmelk til hverdags i stedet for å spise yoghurt. Yoghurt kan begrenses til helgene.
* Trening! Minst 10 minutter situps eller tilsvarende hver dag og minst 30 minutter kondisjon eller styrketrening hver dag. Eneste unnskyldning for å skulke er feber og sykdom
* INGEN sjokolade! Hvis jeg skal skeie litt ut i helgen, skal jeg ha chilinøtter.
* Jeg følger meny 2 i kursheftet. Ingen unnasluntring! I helgen om halvannen uke skal jeg skrive hvordan det har gått!
tirsdag 7. oktober 2014
fredag 26. september 2014
Turer fra i sommer
Jeg har ikke vært særlig flink til å skrive på denne bloggen ennå. I år har det vært fantastisk vær, så jeg har vært mest opptatt av å gå tur, mindre opptatt av å blogge. Legger ut noen bilder fra turer jeg har vært på.
 |
| Dette bildet er tatt fra toppen av Sålefjellet, på Karmøymarsjen. Planen var å gå fra Kopervik til Skudenes over Karmøyheiene. |
 |
| Plutselig fant jeg ut at jeg fortsatt slet med en del bekkenløsning. Jeg kom meg til Burmaveien og det var for så vidt langt, det. Måtte motvillig avslutte turen her og få pappa til å hente meg. Kommer sterkt tilbake neste år!!! :) |
 |
| Fra Lysløypa i Liarlund. Her har jeg gått, både med og uten barnevogn. Kjempefin natur, lett atkomst for alle! |
 |
| Fra Liarlund |
 |
| Fra Avaldsnes. |
 |
| Denne kirka giftet vi oss i for to og et halvt år siden. |
 |
| Ei rot, også fra Avaldsnes |
 |
| Fra Vikingfestivalen |
-EFFECTS.jpg) |
| Svaner (Også fra Avaldsnes) |
 |
| Blåbær fra Syre Båthavn |
 |
| Fra Visnes. Fint opparbeidede turløyper med god atkomst for barnevogn. På søndag var det også kafe. Kjempegod middagsbuffet og dessert til en grei pris. |
 |
| Visnes |
 |
| Visnes |
 |
| Skånevik sentrum |
 |
| En padde, funnet i Liarlund. |
torsdag 3. juli 2014
Et lite sutreinnlegg + litt til
Hvis du ikke er glad i sutring, klaging og sykdomssnakk, trenger du ikke å lese videre for det er nettopp det dette innlegget handler om. OK, da er du advart og leser videre på eget ansvar!
Så har jeg holdt på med livsstilsendring ei stund men dessverre ikke til det bedre. Jeg ble omsider god i ryggen etter mange timer hos fysioterapeut. (JIPPI!!!) Men jeg hadde knapt kommet hjem etter siste behandlingen før jeg begynte å svimle noe veldig, klarte knapt å løfte Aleksandra. Jeg regnet med det bare var bivirkninger etter behandlingen noen timer før men kom meg på legevakten da jeg fant ut at jeg fant ut at jeg hadde høy feber og så viste det seg at jeg hadde nyrebekkenbetennelse :( Har hatt det før så det kom ikke som noen overraskelse. Så viste det seg at jeg måtte skifte pencilinkur fordi de første ikke virket. Midtveis i kuren fikk jeg halsbetennelse og måtte over på ny kur. Nå er Aleksandra blitt tett og forkjølet, stakkars, til tross for at vi har vært KJEMPE forsiktige med henne. Vi kan snart få oss klippekort både hos legevakten og fastlegen, begynner å synes det er flaut å ringe for jeg ringer HELE tiden for hundre forskjellige ting :0 :0 :0
Nå har jeg endelig fått Aleksandra til å sove i vogna med hevet liggeunderlag og hun puster så fint som bare det. Og Nils Reidar har jeg sendt til Haugesund sammen med en kamerat. Han har holdt på med henne i hele dagmorges slik at jeg har fått sovet frampå. Så her sitter jeg plutselig og har litt tid til å blogge igjen!
Det er merkelig hvor synd man synes på seg selv når man er syk, særlig når det er sommer og fint vær ute. Det har ført til at litt vel mange is, mokkabønner og sure flasker er fortært og blodsukkeret er sannsynligvis skyhøyt. Veldig godt å spise på noe hele tiden når man har halsbetennelse men ikke så godt for nyrene og badevekten. Jeg er stokk dum, burde ikke spist så mye sukker. Får lett nyrebekkenbetennelse og bruker lenger tid på å bli god dersom jeg spiser mye sukker, har jeg funnet ut. Men det er jo synd på meg og når jeg ikke kan gjøre annet enn å sitte her, gjør jeg dumme valg. Det hjalp ikke på at det var kjempesalg på alt godteri på Nille da jeg var der nede en dag jeg følte meg sånn noenlunde OK... Tross alt går vekten nedover men det er ikke fortjent akkurat nå. Jeg veier faktisk omtrent like mye eller litt mindre enn jeg gjorde da jeg ble gravid.
Men over til noe helt annet. Jeg hadde en kjempeflott tur over Karmøyheiene i slutten av mai/begynnelsen av Juni. Været var helt perfekt: Passe varmt, passe tørt og passe mye sol. Jeg fikk med meg søstera mi, svogeren min og deres to jenter. Vi gikk over Sålefjellet. Jeg tok litt bilder og skal legge den ut her når jeg bare finner ut hvordan jeg skal få bilder over fra mobil til PC. Hadde store planer om å komme meg helt til Skudeneshavn men bena streiket dessverre. Hadde en del bekkenløsning under graviditeten som plutselig forsvant dagen før fødselen. Har vært helt god siden men fikk plutselig store smerter midt i Karmøyheiene. Humpet meg av gårde til Burmaveien og der fikk jeg pappa til å komme og hente meg. Kjempe irriterende å ikke komme helt fram. MEN: Stiller sterkt neste år, forhåpentligvis uten bekkenløsning, nyrebekkenbetennelse eller halsbetennelse. :)
Så har jeg holdt på med livsstilsendring ei stund men dessverre ikke til det bedre. Jeg ble omsider god i ryggen etter mange timer hos fysioterapeut. (JIPPI!!!) Men jeg hadde knapt kommet hjem etter siste behandlingen før jeg begynte å svimle noe veldig, klarte knapt å løfte Aleksandra. Jeg regnet med det bare var bivirkninger etter behandlingen noen timer før men kom meg på legevakten da jeg fant ut at jeg fant ut at jeg hadde høy feber og så viste det seg at jeg hadde nyrebekkenbetennelse :( Har hatt det før så det kom ikke som noen overraskelse. Så viste det seg at jeg måtte skifte pencilinkur fordi de første ikke virket. Midtveis i kuren fikk jeg halsbetennelse og måtte over på ny kur. Nå er Aleksandra blitt tett og forkjølet, stakkars, til tross for at vi har vært KJEMPE forsiktige med henne. Vi kan snart få oss klippekort både hos legevakten og fastlegen, begynner å synes det er flaut å ringe for jeg ringer HELE tiden for hundre forskjellige ting :0 :0 :0
Nå har jeg endelig fått Aleksandra til å sove i vogna med hevet liggeunderlag og hun puster så fint som bare det. Og Nils Reidar har jeg sendt til Haugesund sammen med en kamerat. Han har holdt på med henne i hele dagmorges slik at jeg har fått sovet frampå. Så her sitter jeg plutselig og har litt tid til å blogge igjen!
Det er merkelig hvor synd man synes på seg selv når man er syk, særlig når det er sommer og fint vær ute. Det har ført til at litt vel mange is, mokkabønner og sure flasker er fortært og blodsukkeret er sannsynligvis skyhøyt. Veldig godt å spise på noe hele tiden når man har halsbetennelse men ikke så godt for nyrene og badevekten. Jeg er stokk dum, burde ikke spist så mye sukker. Får lett nyrebekkenbetennelse og bruker lenger tid på å bli god dersom jeg spiser mye sukker, har jeg funnet ut. Men det er jo synd på meg og når jeg ikke kan gjøre annet enn å sitte her, gjør jeg dumme valg. Det hjalp ikke på at det var kjempesalg på alt godteri på Nille da jeg var der nede en dag jeg følte meg sånn noenlunde OK... Tross alt går vekten nedover men det er ikke fortjent akkurat nå. Jeg veier faktisk omtrent like mye eller litt mindre enn jeg gjorde da jeg ble gravid.
Men over til noe helt annet. Jeg hadde en kjempeflott tur over Karmøyheiene i slutten av mai/begynnelsen av Juni. Været var helt perfekt: Passe varmt, passe tørt og passe mye sol. Jeg fikk med meg søstera mi, svogeren min og deres to jenter. Vi gikk over Sålefjellet. Jeg tok litt bilder og skal legge den ut her når jeg bare finner ut hvordan jeg skal få bilder over fra mobil til PC. Hadde store planer om å komme meg helt til Skudeneshavn men bena streiket dessverre. Hadde en del bekkenløsning under graviditeten som plutselig forsvant dagen før fødselen. Har vært helt god siden men fikk plutselig store smerter midt i Karmøyheiene. Humpet meg av gårde til Burmaveien og der fikk jeg pappa til å komme og hente meg. Kjempe irriterende å ikke komme helt fram. MEN: Stiller sterkt neste år, forhåpentligvis uten bekkenløsning, nyrebekkenbetennelse eller halsbetennelse. :)
søndag 25. mai 2014
Ut på tur
I helgen har det vært nydelig vær. Jeg var ute og gikk tur i hele går og en "liten" to timers tur i dag. Å trene med barnevogn er flott og variert trening, samtidig får Aleksandra sove litt bedre ute i vogn enn inne i varmen. Og Aleksandra er verdens beste trener. Dersom hun begynner å skrike, er det bare å få farten opp for å finne en plass hun kan få mat, tørr bleie eller begge deler. Jeg har en tendens til å daffe litt men ikke med henne! I går forsøkte jeg å løpe. Jeg klarte to minutter og 36 sekunder sammenhengende på flat vei. Nedoverbakke klarte jeg litt mer. Grunnen til at jeg ikke klarte mer var at bena verket og ryggen var vond. Jeg forsøker å løfte riktig og sånt noe men klarer ikke å unngå ryggsmerter. Det er verst om morgenen og kommer seg utover dagen. Merker dersom jeg har vært mye oppe ei natt at ryggen er mye bedre. Kanskje jeg rett og slett bare skal slutte å legge meg...
For ryggen har jeg gjort uttøyingsøvelser; Står "på alle fire" og strekker ut høyre arm samtidig med venstre fot, venstre arm samtidig med høyre fot. Stiller meg også inntil veggen og bøyer meg ned mot golvet. Det gir en god strekk.
For bena driver jeg og krøller tærne, går på utsiden av føttene og prøver å ta opp en blyant/penn med tærne og holde ei stund. Det er vanskelig men jeg håper på å merke resultater.
Magen har jeg ikke begynt å trene ennå. Ryggen må bli god først! Når ryggen er god skal jeg trene litt situps og med rokkering.
Med det samme jeg skriver, må jeg komme med et lite "hjertesukk"... I går da jeg var ute og løp møtte jeg på to litt gamle damer. De så surt på meg og i det jeg jogget forbi dem sa hun ene til hun andre: "U trenge nå ikkje å springa!" (Karmøysk for "hun trenger da ikke å løpe"). Jeg synes faktisk det er litt flaut å løpe når andre ser på for jeg har ikke så veldig elegant stil :) :) :) . Når det er sagt har jeg min fulle rett til å løpe hvordan jeg vil, krype eller gjøre baklengs spretthopp gjennom hele turløypen i beste turtid. Skal vurdere å slutte med baklengs spretthopp når Aleksandra blir tenåring.
Synes i det hele tatt at folk ikke skal bry seg så mye om hva andre gjør. Da det viste seg at amming ble vanskelig for meg var det flere som bemerket at jeg ikke ammet. Det var helt sikkert ikke vondt ment men når man nettopp har født og ikke får til ammingen føles det ikke greit at noen bemerker det. Følte hele tiden for å unnskylde meg og forklare hvorfor. Etter hvert fant jeg ut at folk ikke har noen rett til å vite hvorfor ditt og hvorfor datt. I dag er Aleksandra litt over seks måneder, frisk og fin og hun har ikke fått en dråpe morsmelkerstatning. Så lenge jeg har melk til henne er det den hun får men hun får den på flaske. Selv om hun får det på flaske, trives hun godt, smiler, ler og utvikler seg for hver dag som går. De fleste andre i min situasjon ville gått over til morsmelkerstatning og det er helt OK. Det gjør deg ikke til en dårlig mor. Jeg kjenner flere fantastiske unger (og voksne) som aldri fikk annet enn erstatning og har klart seg bra. OG en ting til: Vær så snill og ikke spør en nybakt mor når neste mann kommer og hvor forferdelig synd det er på alle som er enebarn! Kanskje får Aleksandra søsken en gang, kanskje ikke. Det blir VÅRT valg og vi skal uansett gi henne og EVENTUELLE søsken det beste hun/de kan få: Vår tid og vår kjærlighet kombinert med gode grenser, hvor de kan utvikle seg, ta valg og bli de personene de var ment til å være.
Dette ble litt lenger enn jeg hadde tenkt, hadde visst mye på hjertet og noen ganger er det godt å få skrevet ned det man tenker på. Nå får jeg vel gå og legge meg. Aleksandra skal vel opp igjen kl. 6, kjenner jeg henne rett. Det er ingenting som er så koselig som å våkne opp til en strålende våken og blid baby. God natt!
For ryggen har jeg gjort uttøyingsøvelser; Står "på alle fire" og strekker ut høyre arm samtidig med venstre fot, venstre arm samtidig med høyre fot. Stiller meg også inntil veggen og bøyer meg ned mot golvet. Det gir en god strekk.
For bena driver jeg og krøller tærne, går på utsiden av føttene og prøver å ta opp en blyant/penn med tærne og holde ei stund. Det er vanskelig men jeg håper på å merke resultater.
Magen har jeg ikke begynt å trene ennå. Ryggen må bli god først! Når ryggen er god skal jeg trene litt situps og med rokkering.
Med det samme jeg skriver, må jeg komme med et lite "hjertesukk"... I går da jeg var ute og løp møtte jeg på to litt gamle damer. De så surt på meg og i det jeg jogget forbi dem sa hun ene til hun andre: "U trenge nå ikkje å springa!" (Karmøysk for "hun trenger da ikke å løpe"). Jeg synes faktisk det er litt flaut å løpe når andre ser på for jeg har ikke så veldig elegant stil :) :) :) . Når det er sagt har jeg min fulle rett til å løpe hvordan jeg vil, krype eller gjøre baklengs spretthopp gjennom hele turløypen i beste turtid. Skal vurdere å slutte med baklengs spretthopp når Aleksandra blir tenåring.
Synes i det hele tatt at folk ikke skal bry seg så mye om hva andre gjør. Da det viste seg at amming ble vanskelig for meg var det flere som bemerket at jeg ikke ammet. Det var helt sikkert ikke vondt ment men når man nettopp har født og ikke får til ammingen føles det ikke greit at noen bemerker det. Følte hele tiden for å unnskylde meg og forklare hvorfor. Etter hvert fant jeg ut at folk ikke har noen rett til å vite hvorfor ditt og hvorfor datt. I dag er Aleksandra litt over seks måneder, frisk og fin og hun har ikke fått en dråpe morsmelkerstatning. Så lenge jeg har melk til henne er det den hun får men hun får den på flaske. Selv om hun får det på flaske, trives hun godt, smiler, ler og utvikler seg for hver dag som går. De fleste andre i min situasjon ville gått over til morsmelkerstatning og det er helt OK. Det gjør deg ikke til en dårlig mor. Jeg kjenner flere fantastiske unger (og voksne) som aldri fikk annet enn erstatning og har klart seg bra. OG en ting til: Vær så snill og ikke spør en nybakt mor når neste mann kommer og hvor forferdelig synd det er på alle som er enebarn! Kanskje får Aleksandra søsken en gang, kanskje ikke. Det blir VÅRT valg og vi skal uansett gi henne og EVENTUELLE søsken det beste hun/de kan få: Vår tid og vår kjærlighet kombinert med gode grenser, hvor de kan utvikle seg, ta valg og bli de personene de var ment til å være.
Dette ble litt lenger enn jeg hadde tenkt, hadde visst mye på hjertet og noen ganger er det godt å få skrevet ned det man tenker på. Nå får jeg vel gå og legge meg. Aleksandra skal vel opp igjen kl. 6, kjenner jeg henne rett. Det er ingenting som er så koselig som å våkne opp til en strålende våken og blid baby. God natt!
 |
| Bildet er fra Bjørgene, på grensen mellom Karmøy og Haugesund |
torsdag 22. mai 2014
Velkommen til bloggen min!
Denne bloggen hadde jeg egentlig tenkt å opprette 1. januar i år. Da var det nøyaktig seks uker siden Aleksandra ble født og jeg hadde tenkt å begynne å trene for å få kroppen tilbake etter en laaang graviditet, som sånn objektivt sett bare varte i 34 uker. Men er man lei så er man lei! At hun ble født litt før hun skulle, frisk og fin, passet meg utmerket og treninga fikk jeg, av ulike grunner, dårlig tid til. Men nå er jeg klar som bare det!
Fram til ganske nylig har jeg studert spesialpedagogikk. Uerfaren som jeg var da jeg gikk gravid, tenkte jeg at noe måtte jeg gjøre på da jeg var i permisjon og Aleksandra sov! Da hun ble født tok jeg bøker og PC med på sykehuset og skrev ferdig hjemmeeksamen der. Greit nok for hun sov stort sett den første tiden og eksamen var nesten ferdig. I ukene før hun ble født skrev jeg på spreng for jeg hadde en følelse av at hun skulle bli født før tiden. For ei uke siden var jeg oppe i muntlig. Har fått mye hjelp av snille foreldre og svigerforeldre som har stilt opp som barnevakter når jeg har vært på forelesning og eksamen og en snill mann som har tatt mye ansvar slik at jeg har fått anledning til å lese. Uten dem hadde det ikke vært mulig. Så nå har jeg 30 studiepoeng videreutdannelse i spesialpedagogikk. Greit å holde på med da jeg humpet rundt og var gravid med en vond og plagsom bekkenløsning og hjernen var det eneste som fortsatt fungerte normalt. Faktisk helt greit etterpå også, må bare være veldig strukturert når det gjelder lesing. Men nå er jeg ferdig og glad for det.
I dag, en helt vanlig torsdag, fant jeg ut at jeg skulle begynne å trene bevisst for å få tilbake kroppen som jeg hadde før. Jeg skal ned noen kilo slik at ingen BMI kalkulator kan stemple meg som "overvektig" eller "feit". Jeg setter en deadline på 1. januar 2015 for Aleksandra skal ikke vokse opp med en misfornøyd mamma som er kronisk på slanker'n. Det er nå eller aldri.
På bloggen kommer jeg ikke til å legge ut noe særlig bilder av meg selv. Jeg ønsker å fokusere på fysisk form ikke utseendet. Bilder jeg legger ut er først og fremst fra turer jeg går på.
Mål:
* Få en "normalvektig" BMI innen 1. januar 2015
* Kunne jogge sammenhengende i ti minutter innen 1. juli 2014
* Bli kvitt ryggsmerter en gang for alle
* Bli kvitt smerter i bein (på grunn av plattfot) en gang for alle
* Bli mer smidig i hele kroppen. (OK, jeg har innsett at jeg aldri kommer til å bli ballettdanserinne og at jeg aldri vil klare å komme ned i spagat. Men har store planer om å lære meg å kunne sitte med bena i kryss. Det har jeg aldri kunnet!)
På Tipsluka vil jeg fortsatt legge ut matoppskrifter og håndarbeid. Denne bloggen er mer en slags selvutviklingsblogg, hvor jeg deler rare drømmer, tanker om ting og tang og ikke minst kom-i-form prosjektet.
Fram til ganske nylig har jeg studert spesialpedagogikk. Uerfaren som jeg var da jeg gikk gravid, tenkte jeg at noe måtte jeg gjøre på da jeg var i permisjon og Aleksandra sov! Da hun ble født tok jeg bøker og PC med på sykehuset og skrev ferdig hjemmeeksamen der. Greit nok for hun sov stort sett den første tiden og eksamen var nesten ferdig. I ukene før hun ble født skrev jeg på spreng for jeg hadde en følelse av at hun skulle bli født før tiden. For ei uke siden var jeg oppe i muntlig. Har fått mye hjelp av snille foreldre og svigerforeldre som har stilt opp som barnevakter når jeg har vært på forelesning og eksamen og en snill mann som har tatt mye ansvar slik at jeg har fått anledning til å lese. Uten dem hadde det ikke vært mulig. Så nå har jeg 30 studiepoeng videreutdannelse i spesialpedagogikk. Greit å holde på med da jeg humpet rundt og var gravid med en vond og plagsom bekkenløsning og hjernen var det eneste som fortsatt fungerte normalt. Faktisk helt greit etterpå også, må bare være veldig strukturert når det gjelder lesing. Men nå er jeg ferdig og glad for det.
I dag, en helt vanlig torsdag, fant jeg ut at jeg skulle begynne å trene bevisst for å få tilbake kroppen som jeg hadde før. Jeg skal ned noen kilo slik at ingen BMI kalkulator kan stemple meg som "overvektig" eller "feit". Jeg setter en deadline på 1. januar 2015 for Aleksandra skal ikke vokse opp med en misfornøyd mamma som er kronisk på slanker'n. Det er nå eller aldri.
På bloggen kommer jeg ikke til å legge ut noe særlig bilder av meg selv. Jeg ønsker å fokusere på fysisk form ikke utseendet. Bilder jeg legger ut er først og fremst fra turer jeg går på.
Mål:
* Få en "normalvektig" BMI innen 1. januar 2015
* Kunne jogge sammenhengende i ti minutter innen 1. juli 2014
* Bli kvitt ryggsmerter en gang for alle
* Bli kvitt smerter i bein (på grunn av plattfot) en gang for alle
* Bli mer smidig i hele kroppen. (OK, jeg har innsett at jeg aldri kommer til å bli ballettdanserinne og at jeg aldri vil klare å komme ned i spagat. Men har store planer om å lære meg å kunne sitte med bena i kryss. Det har jeg aldri kunnet!)
På Tipsluka vil jeg fortsatt legge ut matoppskrifter og håndarbeid. Denne bloggen er mer en slags selvutviklingsblogg, hvor jeg deler rare drømmer, tanker om ting og tang og ikke minst kom-i-form prosjektet.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)