En liten oppdatering

Nå har det gått ei stund igjen. Jeg skulle gjerne ha blogget oftere, men det er vanskelig å få tid. Og så har jeg hatt en del vondt i halsen. (What's New)... Jeg har veldig lyst til å være i aktivitet, men jeg får vondt i halsen med en gang jeg reiser rumpa opp av sofaen, omtrent. Og nei, viljen er IKKE vond!

Jeg satte meg ned med penn og papir her en dag og skrev ned alt jeg er frustrert over. I en travel hverdag hvor andre ting prioriteres har jeg glemt hvor befriende det er å bare skrive alt som faller meg inn, uten å sensurere noe. Det er som å ta en dusj etter å ha vært på tur og ikke hatt tilgang til dusj i ei uke. I dag har jeg kommet til dag 44 i 60 dagers prosjektet mitt. Og selv om jeg ikke deler alt usensurert, skal jeg dele noe av frustrasjonen min her:
* Halsen er vond og været er flott (Det er ingenting som er så frustrerende som fint vær når man er slakk og ikke kan nyte det)!
* Fitbiten min lever sitt eget liv i den grad den fortsatt er i live. Den er halvannet år. Kanskje på tide med en ny...
* Vekta står fortsatt på badet. Og den viser nøyaktig samme tallet som for 44 dager siden.

MEN GIR JEG OPP? NEI! Dette er positivt:

* Etter at jeg hevet aktivitetsnivået litt så jeg at hvilepulsen min gikk drastisk ned med en gang før Fitbiten sluttet å virke. Jeg er ikke noe treningsekspert og har bare 30 studiepoeng idrett, men jeg mener bestemt å ha hørt at det er bra med lav hvilepuls, for da er hjertet sterkt og trenger ikke å arbeide så hardt for å forsyne kroppen med oksygen.
* Jeg gikk på biblioteket her en dag og lånte Styrkebibelen for jenter av Anne Marte Sneve. Jeg har bare lest noen få sider i den enda men synes den virker interessant. Selv med vondt i halsen kan jeg lese!
* I dag legger jeg ut bilder fra Liarlund, Kopervik. Det er flott å gå tur der for tiden.

Almanamyr i øsregn

En gang i forrige årtusen var jeg elev på Skudeneshavn ungdomsskole. Noe som jeg likte godt var å ha utegym. Da pleide vi ofte å løpe løypa rundt Almannamyr som befinner seg rett over skolen. Jeg husker at jeg klarte to runder på en skoletime (45 minutter). Sammenliknet med andre er kanskje ikke det noen imponerende bragd, men jeg var fornøyd, for jeg hadde gjort mitt beste!

For noen dager siden var jeg i Skudenes og besøkte mormor. Etterpå fant jeg ut at jeg skulle gå en tur på gamle trakter. Regnet høljet, men når jeg har bestemt meg for å komme i form på 60 dager og i tillegg blogger om det, da MÅ man jo ut uansett, da! Det er fullt mulig å gå videre til Røyningsbu, men i plaskregn og på begrenset med tid går man ikke helt dit! En gang på vårparten når formen er på topp igjen, håper jeg på å få kommet meg opp dit.

Som tidligere nevnt er jeg mer opptatt av hva kroppen kan gjøre enn hvordan den ser ut. Hvor jeg befinner meg om 55 dager sammenlignet med hvor jeg befinner meg nå er min motivasjon til å fortsette å bevege meg, spise flere grønnsaker til middag og noe mindre "lørdagsmat" på dager som ikke er lørdag. Jeg gikk på Roedekurs med flere andre for ti år siden. Noe som frustrerte meg var at alle fikk så mye bedre resultater enn meg. Jeg sammenliknet meg med andre, men nå vil jeg sammenlikne meg med meg selv. Av nysgjerrighet prøvde jeg å løpe. jeg klarte å løpe tre minutter uten å stoppe. Her har jeg et stort forbedringspotensial, selv om jeg kanskje kan skylde på motvind. Jeg brukte 20 minutter på en runde rundt. Da stoppet jeg og fotograferte også.

Almannamyr i plaskregn

 

Almannamyr i plaskregn

Bratt bakke! Hvem trenger vel tredemølle når man kan løpe opp denne?

I form på 60 dager

Lenge leve latskapen... Eller var det halsbetennelsen? Jeg har ikke vært særlig aktiv med blogging det siste året. Rettelse: Jeg har ikke oppdatert denne bloggen på over et år, og jeg har verdens beste grunn: Flere halsbetennelser på rekke og rad. Når den ene er over, er det en ny på gang, eller så blir jeg ikke ordentlig god. Fokuset det siste året har vært å holde halsbetennelsene unna. Dietten har bestått av is og sjokolade (Noen fordeler må man ha når man er syk)! Men uansett hvor god grunn jeg har til å ligge på sofaen og trykke i trynet både det ene og det andre i stedet for å komme meg ut på joggetur, sniker kiloene seg på.

I dagmorges viste vekten min en god del mer enn det den ifølge diverse offentlige anbefalinger burde vist. BMI verdien min kvalifiserer for "fedme", og på grunn av den har jeg visstnok økt risiko for både den ene og den andre sykdommen som er alvorligere enn alle halsbetennelsene jeg har hatt det siste halvannet året til sammen. Jeg må gjøre noe. Hver eneste mandag, hver eneste 1. januar eller hver eneste første dag i hver eneste måned tenker jeg at NÅ skal jeg begynne å komme i form og leve sunnere. Hver eneste tirsdag, hver eneste 2. januar eller hver eneste andre dag i hver eneste måned gidder jeg ikke mer. Motivasjonen er rett og slett elendig, for med en gang jeg begynner å gjøre noe får jeg halsbetennelse igjen. Og jeg er ærlig talt ikke særlig bekymret for helsa heller.

Nå er den siste penicillinkuren oppspist og jeg er klar for en ny måned med nye muligheter - eller håpløsheter. Egentlig er det opp til meg. Så her er planen: Jeg skal tilbake til en sunn livsstil uten å bruke en eneste krone på treningssenter, proteindrikker eller noe som helst annet enn sunn mat. Jeg skal bruke den flotte naturen og alle bakkene som finnes rundt her for det de er verdt og blogge om det. Per i dag befinner vekten seg et sted midt på 70-tallet. For lille meg er faktisk det ganske mye. Ved hjelp av Grete Roede meny tilpasset meg (gikk på et kurs for ti år siden, og det fungerte!), fysisk aktivitet og egen innsats skal jeg tilbake til 60 tallet i løpet av 60 dager. Jeg legger ikke ut bilder av meg selv, for jeg synes det er mer interessant hva kroppen kan gjøre enn hvordan den ser ut.

Kanskje dette er håpløst. Kanskje det er lettere sammen. Det jeg ønsker å formidle til deg som gidder å lese er at det (hvis alt går etter planen) ikke er håpløst og heller ikke umulig å gjøre en positiv forandring alene, uansett hva forandringen måtte dreie seg om. I løpet av de 60 neste dagene skal jeg oppdatere bloggen ofte. I dag er det 1. oktober og dag 1 i mitt 60 dagers prosjekt. Jeg gleder meg til de 59 som kommer!