Jeg håper alle leserne mine har hatt en fin jul og får et flott år i 2018. Vi har vært litt hjemme og kost oss med ungene og litt på besøk hos familie.
Jeg har ikke oppdatert denne bloggen på over en måned, og 60 dagers prosjektet ble en fiasko. Grunnen til det fikk jeg 1. desember, og det var på en måte godt å få bekreftelse på at jeg ikke bare innbiller meg at jeg har vondt i halsen på grunn av motvilje mot å gjøre noe som helst. Jeg var hos øre- nese- hals spesialist. Han tok en rask titt ned i halsen min og sa at mandlene måtte fjernes! Jeg spurte om det var noen som helst mulighet til at de skulle gå tilbake av seg selv. Det var det visstnok ikke. Og så spurte jeg om jeg resten av livet kom til å gå rundt og være konstant syk, slik jeg har vært de siste to årene, hvis jeg ikke tok dem. Det svarte han bekreftende på. Han sa også at det var en liten operasjon som var ganske vanlig å ta, men jeg synes det er skummelt! Så nå går jeg rundt og prøver å finne ut av hva som er verst. Operasjon eller kronisk halsbetennelse. Det er jo som å velge mellom pest eller kolera...
Dette er skummelt:
* Narkose - Det er ikke alle som overlever! Har lest for mye om uventede hendelser på nettet og sett Grace Anatomy.
* Få noe ned i halsen som man ikke har kontroll over
* Jeg har hørt at folk blir kvalme og kaster opp av narkose. Vil det ikke utløse en brekningsrefleks å få noe ned i halsen? Jeg er forholdsvis sterkt rammet av emetofobi. Så bare å gå inn på et sykehus, hvor det er fare for at jeg blir vitne til at andre kaster opp, er ille nok. Å utsette seg selv for spyfare er om mulig enda verre.
Og så må jeg være litt mer rasjonell:
* Under narkose merker jeg ingenting. Da gjør det vel ikke noe om de går ned i halsen på meg, for jeg har bedøvelse. Omtrent som når tannlegen trekker ei tann: Man kjenner egentlig ingenting... Kanskje brekningsrefleksen forsvinner også, da?
* Halsbyll var også noe nedi halsen som jeg ikke hadde kontroll over, og det kan jeg få igjen. Store mandler er også noe nedi halsen som jeg ikke har kontroll over. Og det er alltid ubehagelig å svelge, uansett om jeg har vondt i halsen eller ikke.
* Jeg har hørt om folk som IKKE har kastet opp etter narkose og mandeloperasjon også. Men de skriver kanskje ikke på diskusjonsfora på nettet? Og så kan jeg kanskje få komme på et spyfritt rom. Det er vel ikke ALLE sykehusinnlagte som spyr...
Jeg kan uansett ikke prøve på å komme i form eller ned i ei sunn vekt så lenge halsen er som den er. Målet mitt for 2018 er å ha en hals som fungerer sånn ca. normalt, så får form være form og vekt være vekt, helt til jeg EVENTUELT velger å ta mandlene. Da kommer jeg til å blogge om det også, hvis jeg i det hele tatt overstår narkosen!!!!! (HJELP), så får folk som er like redde som meg et innblikk i hvordan det KAN oppleves.
