Jeg satte meg ned med penn og papir her en dag og skrev ned alt jeg er frustrert over. I en travel hverdag hvor andre ting prioriteres har jeg glemt hvor befriende det er å bare skrive alt som faller meg inn, uten å sensurere noe. Det er som å ta en dusj etter å ha vært på tur og ikke hatt tilgang til dusj i ei uke. I dag har jeg kommet til dag 44 i 60 dagers prosjektet mitt. Og selv om jeg ikke deler alt usensurert, skal jeg dele noe av frustrasjonen min her:
* Halsen er vond og været er flott (Det er ingenting som er så frustrerende som fint vær når man er slakk og ikke kan nyte det)!
* Fitbiten min lever sitt eget liv i den grad den fortsatt er i live. Den er halvannet år. Kanskje på tide med en ny...
* Vekta står fortsatt på badet. Og den viser nøyaktig samme tallet som for 44 dager siden.
MEN GIR JEG OPP? NEI! Dette er positivt:
* Etter at jeg hevet aktivitetsnivået litt så jeg at hvilepulsen min gikk drastisk ned med en gang før Fitbiten sluttet å virke. Jeg er ikke noe treningsekspert og har bare 30 studiepoeng idrett, men jeg mener bestemt å ha hørt at det er bra med lav hvilepuls, for da er hjertet sterkt og trenger ikke å arbeide så hardt for å forsyne kroppen med oksygen.
* Jeg gikk på biblioteket her en dag og lånte Styrkebibelen for jenter av Anne Marte Sneve. Jeg har bare lest noen få sider i den enda men synes den virker interessant. Selv med vondt i halsen kan jeg lese!
* I dag legger jeg ut bilder fra Liarlund, Kopervik. Det er flott å gå tur der for tiden.





Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar