Turtips: Vannes i Skånevik

Jeg har skrevet om Vannes før og lagt ut bilder derfra. Men en god ting kan ikke sies for ofte eller skrives for ofte om. Og hver gang jeg går innover der er det som jeg går inn i en annen verden, og lyset er forskjellig hver eneste gang. Derfor tar jeg samme bildene igjen og igjen, for jeg blir alltid like fascinert av dette stedet. Det er som om tiden har stått stille og at trollene fortsatt lever i beste velgående. Man må bare vente til skumringen, så kommer de fram! Kanskje skogen rett og slett er litt forhekset? 

Etter at vi fikk unger og døgnrytmen min endret seg radikalt fra ekstremt B-menneske til ekstremt A-menneske, har jeg ikke gått innover der når det har vært sent. Spesielt husker jeg en sommer da jeg fortsatt var singel og barnløs. Jeg gikk innover der en sen kveld. Mørket hadde begynt å sige på da jeg gikk, men det gikk fint an å se. Turen fra hytta til endes av veien tar en liten time. Jeg hadde en følelse av å bli iakttatt, og jeg syntes det var rart, for jeg pleier aldri å være spesielt mørkredd. Denne kvelden var det som om noen gikk foran meg og sprang avgårde når jeg sprang. Etter hvert ble det ganske mørkt og jeg kunne ikke se så mye, da det ikke er gatelykter innover der. Men til endes skulle jeg. Helt i enden av veien så jeg tre par øyne lyse mot meg. I mørket kunne jeg skimte noe som kunne minne om horn. Jeg ble vettskremt og løp alt jeg kunne tilbake mot hytta. Etter å ha kommet på betryggende avstand snudde jeg meg. Der så jeg en svart villsau og to lam! De hadde nok vært reddere enn meg! 

Utsikt nesten til endes av veien

Er dette en forhekset skog?

Enda mer utsikt 

Her er det bratt, så man bør ikke ha høydeskrekk!

Skilt nesten i enden av veien

Jeg pleier å ta en liten avstikker når jeg har kommet til endes. Her kan man se utover mot Skånevik Sentrum. Når det er bluesfestival kan man sitte her og høre musikken. Passe volum, ikke så mange folk og ikke ei krone å betale! I år var det ikke bluesfestival, så da fikk man heller høre på lydene fra naturen!

Denne myra heter Krossabergmyro. Jeg skjønner litt hvorfor, for her går det mange stier. Man kan følge en sti innover mot indre Vannes eller man kan gå tilbake til veien. Stiene er forholdsvis lette å finne, selv om det er lenge siden noen gikk på dem. 

Trodlaholet - Bor det et troll her? 

Er denne skogen forhekset? 

Tak savner hus

Helt i enden av veien. For ti år siden snakket jeg med en gammel mann som bodde i det røde huset på bildet. Han bodde der. Nå tror jeg ikke det bor fastboende her, men det er en del folk som har ferieboliger innover.